Solveig Strands rapport om trosfrihet i Bulgaria

29.1.2010 г. // Studentpratikant Solveig Strand har sin site dag på ambassaden fredag 29/01-2010. Anne-Marte Salhus Johnsen kommer til å ta over mandag 08/02-2010. Under kan dere lese Solveig Strand siste rapport for ambassaden.

Denne innberetningen baserer seg på det amerikanske utenriksministeriets rapport om trosfrihet i Bulgaria ”Religious Freedom Report 2009 – Bulgaria” og på samtaler ambassaden (studentpraktikant Strand) har hatt med representanter for ulike trossamfunn i Bulgaria. Hovedpunktene er som følger:

Grunnloven garanterer full trosfrihet. Likevel innehar den ortodokse kirken i kraft av sin størrelse og historiske betydning en særstilling
Forholdet mellom staten og trossamfunnene er forholdsvis problemfritt, men gap mellom teori og praksis finnes på enkelte områder
Toleranse og respekt gruppene imellom, inkludert mellom jøder og muslimer
Offentlige støtteordninger for registrerte samfunn er etablert, men uten innblanding i deres indre liv. Omtrent 100 samfunn er registrert pr i dag
Tilfeller av at lokale myndigheter obstruerer registrering av nye og ukjente trossamfunn, som den jødiske gruppen Chabad-Lubavitch, Scientologene, mormonerne og Jehovas vitner. Oppfattes som fremmedelementer med dels kommersielle interesser
Selv etter 20 år er det fortsatt en del utestående saker som gjelder tilbakeføring av eiendom som ble konfiskert av kommunistene i 1946/47
Religiøse minoriteter har rett til fri ved høytider, men våger ikke alltid be arbeidsgiver om det
Partiet Ataka, som er representert i parlamentet og EU-parlamentet, er klart imot muslimer, jøder og romafolket, men rammes ikke av lovgivningen

Bakgrunn og fakta

I Bulgaria regner man med at ca. 85 % av en befolkning på ca. 6.7 millioner, altså ca. 6 millioner mennesker, tilhører den bulgarsk-ortodokse kirken. De største religiøse minoritetene i Bulgaria er islam (med ca 13 %), samt ca. 150 000 protestanter (de fleste av disse tilhører romfolket), ca. 30 000 armenske kristne, og ca. 3 000 jøder. Det finnes også ca. 70 000 katolikker og av disse er ca. 30 % uniater (gresk-katolikker). Resten tilhører den romersk–katolske kirke. Uniatene anerkjenner paven i Roma, men følger en ortodoks liturgi.

Den ortodokse kirke er splittet i to og den utstøtte grupperingen har fremmet sin sak for den europeiske menneskerettighetsdomstol. Innenfor det muslimske samfunn er det også et skisma: De religiøse ledere som samarbeidet med kommunistene frem til 1989 og de andre. Under kommunisttiden ble den øverste mufti valgt av regimet, noe som ikke er i samsvar med Koranen. De som aksepterte regimets innblanding, blir i ettertiden ansett som kollaboratører.

Etter andre verdenskrig var det registrert ca 50.000 jøder, men de fleste forlot Bulgaria da staten Israel ble opprettet og kommunistene overtok makten. Det jødiske samfunnet er i dag lite, men innflytelsesrikt. Flere israelske statsborgere med bulgarsk bakgrunn er blant landets største investorer. Det er tette politiske bånd mellom Bulgaria og Israel.

Bulgaria har siden det ottomanske riket vært et multireligiøst og multikulturelt samfunn. Da kommunistene tok makten i 1946, fikk alle trossamfunn konfiskert sine eiendommer og en rekke prester og religiøse ble henrettet eller sendt i arbeidsleire hvor få klarte å overleve de harde forholdene. På 1970-tallet og utover ble myndighetenes forhold til religiøse samfunn mer avslappet, men det var fortsatt uforenlig å aktivt dyrke sin tro og samtidig gjøre en karriere innenfor statsapparatet. Kirkebygg, synagoger og moskeer forfalt, og kun eldre mennesker feiret de religiøse høytidene.

Lovgivning og status idag

Trosfrihet er sikret gjennom paragraf 37 i den bulgarske grunnloven av 1991 og loven om trosfrihet av 2002. Den sikrer alle trosretninger retten til å utøve sine ritualer og ytringsfrihet i samsvar med internasjonale normer og standarder. Likevel gir grunnloven den ortodokse kirken særrettigheter som statsreligion. Katolikker, jøder og muslimer som er samfunn som også har lange tradisjoner i Bulgaria, innehar flere rettigheter enn andre mindre og nyere religiøse grupper. Alle grupper, med unntak av den bulgarsk-ortodokse kirken, er pliktige å registrere seg for å kunne utøve fritt, dette gjelder også undergrupper av allerede registrerte grupper. Et problem er artikkel 8 i loven av 2002 som gir myndighetene rett til å sanksjonere religiøse grupper for ulike overtredelser, med alt fra å nekte gruppen å utøve i 6 måneder til å avregistrere dem. Det er også problematisk at det i samme lov ikke kommer klart frem hva som er konsekvensen for en religiøs gruppe av å ikke registrere seg hos myndighetene.

Forholdet mellom de fleste større religiøse minoritetene i Bulgaria og den bulgarske staten ser ut til å være relativt problemfritt. I den amerikanske rapporten nevnes saker som har vært rapportert til myndighetene som diskriminering eller trakassering på grunn av religion, og nesten ingen av disse gjelder de tre nevnte gruppene. I perioden den amerikanske rapporten dekker ble det ikke rapportert om noen saker som gjelder tvangskonvertering, eller tilfeller av rettslig forfølgelse mot enkeltindivider eller religiøse samfunn.

De største problemene ser ut til å ligge hos lokale myndigheter for flere grupper. De lokale myndighetene krever at lokale grener av større religiøse samfunn skal registrere seg også lokalt, dette til tross for at loven av 2002 ikke sier noe om en slik ordning. Det ser også ut til at det først og fremst er tilhengere av ikke-tradisjonelle religioner som blir rammet av de lokale myndighetenes ønsker om registrering lokalt. Man må anta at kunnskapsnivået lokalt om disse nye trossamfunnene er lavt og at de derfor blir avvist.

De fleste sakene som refereres, gjelder mormonerne, scientologer eller Jehovas vitner. Disse gruppene er nye i Bulgaria og anses derfor ikke som religioner tradisjonelt knyttet til landet. De innehar derfor noe mindre rettigheter enn de største minoritetene, hvilket kan være noe av årsaken bak rapporteringen. Flere av disse trossamfunnene har dessuten sitt opphav i USA og er derfor relevante å omtale i en amerikansk rapport. Det fins flere andre religiøse minoriteter i Bulgaria som heller ikke ses på som tradisjonelle bulgarske, men disse nevnes knapt i den amerikanske rapporten. Et par saker gjelder muslimene, men fordi dette er den største religiøse minoriteten i landet, er det ikke unaturlig. I tillegg kommer det faktum at de fleste muslimer er enten etnisk-tyrkere eller medlemmer av romfolket, og disse gruppene er i utgangspunktet utsatt for diskriminering og trakassering på et generelt grunnlag.

Katolikkene i Bulgaria ser stort sett ingen problemer eller hindringer som gjør det vanskelig for dem å utøve sin religion. Et utestående spørsmål gjelder tilbakeføring av eiendommer som staten konfiskerte etter 2. verdenskrig. Den katolske nuncio i Sofia tar stadig opp dette spørsmålet i sin dialog med myndighetene, men prosessen forsinkes av at dette dreier seg om særlig verdifulle eiendommer som myndighetene ønsker å beholde for egne formål. Problemer med tilbakeføring av eiendom er for øvrig heller ikke unikt for katolikkene, noe liknende skjer også for muslimer og jøder, men, ser det ut til, i noe mindre skala. En mulig forklaring var at den romersk-katolske kirke var en betydlig eiendomsbesitter før 1946/47 og mange skoler og sykehus ble drevet av nonner. Den katolske kirke har opplevd samme vanskeligheter i de fleste tidligere øst-europeiske land.

I den amerikanske rapporten nevnes at den jødiske gruppen Chabad-Lubavitch fikk avslag da de ville registrere seg i januar i 2009. I rapporten forklares dette med brudd på artikkel 27 i loven som påbyr alle religiøse minoriteter å registrere seg. Gruppen hadde, ved å drive både barnehage og skole, brutt påbudet som sier at alle ikke profitt-grupper som representerer en allerede registrert trosretning (i dette tilfelle det mosaiske samfunn i Bulgaria), må innhente godkjennelse fra denne trosretningen. Dette hadde ikke blitt gjort. Chabad-Lubavitch skiller seg fra den tradisjonelle jødedommen ved at de er mer konservative og løst knyttet til khabbala-bevegelsen, som er en form for jødisk mystisisme. Statsministerens kontor hadde i prosessen med avgjørelsen rundt registreringen tatt kontakt med Shalom, som ansvarer for det praktisk, organisatoriske i forbindelse med jødedommen i Bulgaria, for å få deres mening om saken. Shalom uttrykte at de ikke ønsket gruppen registrert. Chabad-Lubavitch bruker synagogen i Sofia på lik linje med den tradisjonelle, jødiske gruppen og de står fritt til å utøve sine ritualer. Robert Djerassi i Shalom mener en registrering for denne gruppen ikke ville gjøre noen forskjell annet enn på det økonomiske planet, siden registrerte grupper mottar pengestøtte fra staten. Chabad-Lubavitch hevder seg imidlertid diskriminert på religiøst grunnlag.

Rapporten nevner to tilfeller hvor kvinnelige studenter har blitt tvunget til å ta av seg hodesjalet. Plagget omtales kun som hodesjal. Om det er en hijab eller et annet hodeplagg vites ikke. Det sies heller ikke noe om disse kvinnenes religiøse tilhørighet, men universitetene skal ha henvist til regler om at det er forbudt å bruke hodeplagg og uniformer under forelesning og eksamen.

Det er generelt ikke et stort problem å få importert spesiell mat for en religiøs diett til Bulgaria. Både kosher-mat og halal-kjøtt importeres fra land hvor jødedommen og islam er mer utbredt enn i Bulgaria.

De representantene for ulike religiøse minoriteter som ambassaden har snakket med, har aldri selv følt seg diskriminert eller trakassert på grunn av sin religion, når de beveger seg i samfunnet tydelig definert som annet enn bulgarsk-ortodoks gjennom religiøse symboler. De har, tvert i mot, ofte opplevd at folk tar kontakt og er enten nysgjerrige eller bare vil slå av en prat. De kjenner heller ikke til saker hvor diskriminering eller trakassering har funnet sted mot trossamfunnets medlemmer på dette nivået. Men det har, i den senere tid, forekommet to tilfeller av rasistisk graffitiskriving mot synagogen i Burgas. Synagogens ledelse ønsket ikke å anmelde saken for ikke å skape unødig støy.

Et problem som er blitt nevnt er religiøse fridager for minoritetene. I følge loven har de rett til dette, blant annet katolikker, muslimer, jøder og bahaier kan be om fri ved sine spesifikke religiøse høytider. Likevel skal det være sjelden denne retten kreves i praksis. Arbeidsledigheten er høy, og det kan derfor være en risiko for arbeidstakerne å be om ekstra fri. Likevel hevdes det fra det jødiske miljøets side, at de sjelden har hørt om arbeidsgivere som nekter å gi sine ansatte fri tidligere på fredag så de kommer tidsnok til synagogen for sabbaten. Dette er nok en innarbeidet praksis fra langt tilbake, og derfor uproblematisk.

Muslimene tilhører den fattige delen av befolkning, og mange bor i rurale områder hvor de lever av jordbruk og tobakkindustrien. De kan deles i tre etniske grupper: i tillegg til de allerede nevnte, romfolket og etniske tyrkere finnes de såkalte pomakere, som er bulgarere som konverterte under ottomanernes styre. Muslimer i Bulgaria er sekulære. Tildekkede kvinner forekommer imidlertid nesten aldri, men ekteskap skjer nesten bare innenfor egen gruppe. I lys av utviklingen i Bosnia og Makedonia, hvor utenlandske islamske grupper synes å ha fått innpass, følger myndighetene nøye med utviklingen innenfor de muslimske områdene i sør og sør - øst i Bulgaria. Man ser stadig bygging av nye moskeer, hvor finansieringen kommer fra Gulfstatene. Det er kommet påstander om at presset på landsbygda for å leve mer ”muslimsk” øker. Det politiske partiet som de fleste muslimer stemmer, det såkalte ”tyrkiske partiet” DPC, står for en meget sekulær linje og virker derfor som en buffer mot påvirkning utenfra.

Høyre–nasjonalistpartiet Ataka har jevnlig utfall mot romfolket og muslimer (noe dempet mht jøder), som de mener er fremmedelementer i Bulgaria. Partiet, som er klart populistisk med vekt på familie, kirke og et sterkt forsvar, har en viss oppslutning blant de misfornøyde, men vil aldri utgjøre en maktfaktor i seg selv. Pt støtter de statsminister Borisovs høyre-sentrumsregjering pga. hans klart antisosialistiske linje. Alle andre partier tar skarpt avstand fra disse utsagnene.

Ambassadens kommentarer:

For å være et land på Balkan synes trosfriheten å fungere godt i Bulgaria. Gruppene lever side om side og respekterer hverandre. Tradisjonene med religiøs toleranse holdes i hevd og religion er lite fremme i det offentlige rom. En viss symbolikk ivaretas ved spesielle anledninger, som åpning av parlamentet, hvor de religiøse lederne for den ortodokse kirke, landets øverste mufti og lederen av det mosaiske samfunn inviteres til å delta. Den ortodoske kirke blander seg sjelden inn i samfunnsdebatten og er ikke en politisk maktfaktor som den katolske kirken er det i Polen. Også yngre går i kirken, men kirken er i stor grad mest en ramme for viktige familiebegivenheter og ritualer. Som et multietnisk og multireligiøst samfunn, kan man betegne Bulgaria som en suksess story i Europa, og særlig på Balkan.

Tilbake til toppen

Del på nettet |

Solveig Strands rapport om trosfrihet i Bulgaria

The Royal Norwegian Embassy in Sofia